Hva skjer under synsundersøkelsen?

• Alle undersøkelsene begynner med en såkalt anamnese. Det er en samtale mellom deg og optikeren, for å kartlegge din synsstatus.
• Deretter vil vi gjøre en refraksjon. Dette er  selve styrkeutmålingen øyne dine. Her finner vi ut om du er langsynt (hyperop), nærsynt (myop), har skjeve hornhinnner (astigmatisme), alderslangsynt (presbyop) eller kombinasjoner av disse.

Forklaring av brytningsfeil ved nærsynthet,  langsynthet, og skjeve hornhinner.

Ved siden av dette kan det være aktuelt å utføre en rekke tilleggstester.

• Tonometri (måling av øyets trykk)
• Fundusundersøkelse (undersøkelse av øyets netthinne) 
• Spaltemalmpeundersøkelse (undersøkelse av øyets ytre deler i mikroskop)
• Perimetri (synsfeltundersøkelse)
• Samsyntester
• Fargesyntester
• Pachymetri (måling av hornhinnens tykkelse)
• Corneatopografi (undersøkelse av horhinnens krumning)
• Andre småtester.

Disse testene utføres for å undersøke at man har en normal synsfunksjon. Oppdages noe unormalt eller patologisk, henviser vi videre til øyelege (lege).

Under vises en skjematisk oversikt over øyets anatomi, og et bilde på av øyets netthinne. Det er på netthinnen de fleste øyesykdommene vises. Sykdom i andre deler av kroppen kan også vises på netthinnen, som f.eks høyt blodtrykk og diabetes.

Hvilke plager er synsrelatert?

En ukorrigert synsfeil kan arte seg på en rekke forskjellige måter. Personer med  samme synsfeil, kan oppleve plagene med å gå uten synskorreksjon, veldig ulikt. Symptomene kan være mange, men opplever du noe av dette, er det fornuftig å undersøke synet:

• Hodepine
• Mysing
• Tåkesyn
• Stikking/svie i øyne
• Periodevis uklart syn => krever anstrengelse for å se klart. 
• Leamus (ufrivillige muskelsammentrekninger) i øyelokkene 
• ”Lange armer" ved lesing 
• Generelt trøtte og slitne øyne 
• Uklart syn ved lesing og nærarbeid 
• Smerter inni øyet 
• Stikking/svie i øynene 
• Behov for mye lys ved lesing 
• Trøtt/sliten ved dataskjerm  
• Dobbeltsyn
• Vanskelig følge linjene ved lesing
• Linjer og streker er krokete

Hvor ofte bør man undersøke synet?

Anbefalt hyppighet av synsundersøkelser vil kunne variere en del fra person til person. Noen har hyppigere endringer i synsstyrke en andre, og bør dermed undersøkes oftere. Som en hovedregel gjelder imidlertid dette:

• Voksne brillebrukere, med et stabilt syn, anbefales undersøkt hvert 2. – 3. år.
• Barn og ungdom bør undersøkes hvert år, til synet begynner å stabilisere seg. 
• Kontaktlinsebrukere bør undersøkes oftere. Hyppighet av kontroller er noe avhengig av blant annet linsetype. Som hovedregel kreves minst en undersøkelse årlig. Brukere av døgnlinser skal undersøkes hvert ½ år.

Individuelle tilpasninger av kontrollregimet ovenfor kan være aktuelt ved spesielle tilfeller. Akutte og uventede synsendringer bør alltid undersøkes øyeblikkelig.